Gå til hovedinnhold

Dette er årsaken til at kvoterådet på nvg-sild går ned


Norsk vårgytende sild (nvg-sild)

Norsk vårgytende sild (nvg-sild)

Fotograf: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Kronikk i Fiskeribladet 30. september 2023. Det er 36 år siden gytebestanden var så lav som nå.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sitt råd er nå at det ikke bør fiskes mer enn 390 010 tonn nvg-sild i 2024. Det er resultatet av kvoterådet og planen som forvalterne er blitt enige om.

Nedgangen er delvis et resultat av høstingsregelen i forvaltningsplanen som kyststatene ble enige om i 2018. Kyststatene til nvg-sild besto i 2018 av Norge, Russland, EU, Færøyene og Island. Nå er Storbritannia medlem istedenfor EU. Fiskerinæringen deltok også da forvaltningsplanen ble vedtatt.

Høstingsregelen kort forklart

Det viktigste punktet er fiskedødeligheten (0,14 eller cirka 13 prosent) som er beregnet å være en høsting som er bærekraftig på sikt. I tillegg kan ikke totalkvoten reduseres mer enn 20 prosent fra ett år til neste. Men: Dersom gytebestanden blir for lav, så reduseres fiskedødeligheten, og begrensingen på maks 20 prosent reduksjon faller bort.

Tiltaksgrensen på gytebestanden for når dette skjer er 3,184 millioner tonn. Gytebestanden i begynnelsen av 2024 er forventet å være under denne grensen slik at fiskedødeligheten reduseres til 0,124, og at begrensingen i kvotenedgang faller bort.

Sildebestanden har vært nedadgående de senere år grunnet dårlig rekruttering etter 2016, og relativt hardt fiskepress på bestanden over flere år. Dette har resultert i at gytebestanden er forventet å komme under tiltaksgrensen på 3,184 millioner tonn i 2024.

Laveste gytebestand på 36 år

Historien har vist oss at det ikke er uvanlig med lange perioder med lav rekruttering i denne bestanden. Det er mange faktorer som påvirker rekrutteringen, og det er bare i noen få år at alt klaffer og en stor sildeårsklasse ser dagens lys. Det er disse store årsklassene som gjør at bestanden av nvg-sild kan være verdens største sildebestand når den er på sitt høyeste.

Noen av våre toktdata gir positive signaler om økt rekruttering av 2022-årsklassen, men det er stor usikkerhet knyttet til dette. En eventuell sterk 2022-årsklasse vil uansett ikke komme inn i gytebestanden før i 2026.

En kritisk lav gytebestand reduserer sjansene for å produsere en god rekruttering, og derfor har forvalterne av nvg-sild blitt enig om en høstingsregel med et relativt lavt fiskepress som gir lav sannsynlighet for at gytebestanden på lang sikt skal havne under kritisk nivå.

Uenighet har gitt mer fiske

Fordi nasjonene som fisker nvg-sild ikke er enig om hvor stor andel av totalkvoten hver nasjon skal ha, så har det hvert år siden 2013 blitt fisket vesentlig mer sild enn kvoteanbefalingen.

Samlet har det blitt fisket cirka 1,7 millioner tonn mer sild enn anbefalingene siden 2013, og det er viktig å merke seg at man med stor sannsynlighet ikke ville ha havnet under tiltaksgrensen i 2024 dersom fisket hadde vært i tråd med høstingsregelen.

Havforskningsinstituttet har sammen med forskere fra andre nasjoner, og i samarbeid med fiskerinæringen, jobbet for å få et best mulig grunnlag for en god forvaltning av bestanden av nvg-sild. Vi har en god prøvetaking av fiskeriet gjennom fangstprøvelotteriet, og her er flåten og landindustrien viktige bidragsytere.

Vi har to tokt (det norske gytetoktet i februar og det internasjonale toktet i Norskehavet i mai) som til sammen gir et godt bilde på utviklingen i bestanden. Næringen var medvirkende til gjeninnføringen av gytetoktet i 2015.

Viktig at rådene overholdes

Vi har en moderne bestandsberegningsmodell som tar hensyn til at noen datapunkter er mer sikre enn andre. På grunn av dette har vi nå en bestandsberegning og rådgivning som er konsistent mellom år, slik at rådet ICES gir for 2024 er helt på linje med den utviklingen som ble forutsett for ett år siden.

Den nedadgående trenden i bestandsutviklingen har altså vært konsistent i bestandsvurderingene de siste årene.

Reduksjonen i fiskedødelighet som er gitt i høstingsregelen når gytebestanden faller under tiltaksgrensen, bidrar til å redusere sannsynligheten for at bestanden skal havne under det kritiske nivået som gir redusert reproduktiv kapasitet.

Alt ligger til rette for en bærekraftig forvaltning av nvg-sild, men da er det kritisk viktig at kyststatenes fangster ikke overstiger kvoterådene.

HTTP/1.0 200 OK Server: Zope/(2.13.22, python 2.7.18, linux2) ZServer/1.1 Date: Mon, 24 Jun 2024 19:27:35 GMT Access-Control-Allow-Headers: x-requested-with,content-type Charset: utf-8 Connection: close Access-Control-Allow-Credentials: True Access-Control-Allow-Origin: * Access-Control-Allow-Methods: GET, OPTIONS Content-Type: text/html Dette er årsaken til at kvoterådet på nvg-sild går ned | Havforskningsinstituttet Gå til hovedinnhold

Dette er årsaken til at kvoterådet på nvg-sild går ned


Norsk vårgytende sild (nvg-sild)

Norsk vårgytende sild (nvg-sild)

Fotograf: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Kronikk i Fiskeribladet 30. september 2023. Det er 36 år siden gytebestanden var så lav som nå.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sitt råd er nå at det ikke bør fiskes mer enn 390 010 tonn nvg-sild i 2024. Det er resultatet av kvoterådet og planen som forvalterne er blitt enige om.

Nedgangen er delvis et resultat av høstingsregelen i forvaltningsplanen som kyststatene ble enige om i 2018. Kyststatene til nvg-sild besto i 2018 av Norge, Russland, EU, Færøyene og Island. Nå er Storbritannia medlem istedenfor EU. Fiskerinæringen deltok også da forvaltningsplanen ble vedtatt.

Høstingsregelen kort forklart

Det viktigste punktet er fiskedødeligheten (0,14 eller cirka 13 prosent) som er beregnet å være en høsting som er bærekraftig på sikt. I tillegg kan ikke totalkvoten reduseres mer enn 20 prosent fra ett år til neste. Men: Dersom gytebestanden blir for lav, så reduseres fiskedødeligheten, og begrensingen på maks 20 prosent reduksjon faller bort.

Tiltaksgrensen på gytebestanden for når dette skjer er 3,184 millioner tonn. Gytebestanden i begynnelsen av 2024 er forventet å være under denne grensen slik at fiskedødeligheten reduseres til 0,124, og at begrensingen i kvotenedgang faller bort.

Sildebestanden har vært nedadgående de senere år grunnet dårlig rekruttering etter 2016, og relativt hardt fiskepress på bestanden over flere år. Dette har resultert i at gytebestanden er forventet å komme under tiltaksgrensen på 3,184 millioner tonn i 2024.

Laveste gytebestand på 36 år

Historien har vist oss at det ikke er uvanlig med lange perioder med lav rekruttering i denne bestanden. Det er mange faktorer som påvirker rekrutteringen, og det er bare i noen få år at alt klaffer og en stor sildeårsklasse ser dagens lys. Det er disse store årsklassene som gjør at bestanden av nvg-sild kan være verdens største sildebestand når den er på sitt høyeste.

Noen av våre toktdata gir positive signaler om økt rekruttering av 2022-årsklassen, men det er stor usikkerhet knyttet til dette. En eventuell sterk 2022-årsklasse vil uansett ikke komme inn i gytebestanden før i 2026.

En kritisk lav gytebestand reduserer sjansene for å produsere en god rekruttering, og derfor har forvalterne av nvg-sild blitt enig om en høstingsregel med et relativt lavt fiskepress som gir lav sannsynlighet for at gytebestanden på lang sikt skal havne under kritisk nivå.

Uenighet har gitt mer fiske

Fordi nasjonene som fisker nvg-sild ikke er enig om hvor stor andel av totalkvoten hver nasjon skal ha, så har det hvert år siden 2013 blitt fisket vesentlig mer sild enn kvoteanbefalingen.

Samlet har det blitt fisket cirka 1,7 millioner tonn mer sild enn anbefalingene siden 2013, og det er viktig å merke seg at man med stor sannsynlighet ikke ville ha havnet under tiltaksgrensen i 2024 dersom fisket hadde vært i tråd med høstingsregelen.

Havforskningsinstituttet har sammen med forskere fra andre nasjoner, og i samarbeid med fiskerinæringen, jobbet for å få et best mulig grunnlag for en god forvaltning av bestanden av nvg-sild. Vi har en god prøvetaking av fiskeriet gjennom fangstprøvelotteriet, og her er flåten og landindustrien viktige bidragsytere.

Vi har to tokt (det norske gytetoktet i februar og det internasjonale toktet i Norskehavet i mai) som til sammen gir et godt bilde på utviklingen i bestanden. Næringen var medvirkende til gjeninnføringen av gytetoktet i 2015.

Viktig at rådene overholdes

Vi har en moderne bestandsberegningsmodell som tar hensyn til at noen datapunkter er mer sikre enn andre. På grunn av dette har vi nå en bestandsberegning og rådgivning som er konsistent mellom år, slik at rådet ICES gir for 2024 er helt på linje med den utviklingen som ble forutsett for ett år siden.

Den nedadgående trenden i bestandsutviklingen har altså vært konsistent i bestandsvurderingene de siste årene.

Reduksjonen i fiskedødelighet som er gitt i høstingsregelen når gytebestanden faller under tiltaksgrensen, bidrar til å redusere sannsynligheten for at bestanden skal havne under det kritiske nivået som gir redusert reproduktiv kapasitet.

Alt ligger til rette for en bærekraftig forvaltning av nvg-sild, men da er det kritisk viktig at kyststatenes fangster ikke overstiger kvoterådene.

HTTP/1.0 200 OK Server: Zope/(2.13.22, python 2.7.18, linux2) ZServer/1.1 Date: Mon, 24 Jun 2024 19:27:36 GMT Access-Control-Allow-Headers: x-requested-with,content-type Charset: utf-8 Connection: close Access-Control-Allow-Credentials: True Access-Control-Allow-Origin: * Access-Control-Allow-Methods: GET, OPTIONS Content-Type: text/html Dette er årsaken til at kvoterådet på nvg-sild går ned | Havforskningsinstituttet Gå til hovedinnhold

Dette er årsaken til at kvoterådet på nvg-sild går ned


Norsk vårgytende sild (nvg-sild)

Norsk vårgytende sild (nvg-sild)

Fotograf: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Kronikk i Fiskeribladet 30. september 2023. Det er 36 år siden gytebestanden var så lav som nå.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sitt råd er nå at det ikke bør fiskes mer enn 390 010 tonn nvg-sild i 2024. Det er resultatet av kvoterådet og planen som forvalterne er blitt enige om.

Nedgangen er delvis et resultat av høstingsregelen i forvaltningsplanen som kyststatene ble enige om i 2018. Kyststatene til nvg-sild besto i 2018 av Norge, Russland, EU, Færøyene og Island. Nå er Storbritannia medlem istedenfor EU. Fiskerinæringen deltok også da forvaltningsplanen ble vedtatt.

Høstingsregelen kort forklart

Det viktigste punktet er fiskedødeligheten (0,14 eller cirka 13 prosent) som er beregnet å være en høsting som er bærekraftig på sikt. I tillegg kan ikke totalkvoten reduseres mer enn 20 prosent fra ett år til neste. Men: Dersom gytebestanden blir for lav, så reduseres fiskedødeligheten, og begrensingen på maks 20 prosent reduksjon faller bort.

Tiltaksgrensen på gytebestanden for når dette skjer er 3,184 millioner tonn. Gytebestanden i begynnelsen av 2024 er forventet å være under denne grensen slik at fiskedødeligheten reduseres til 0,124, og at begrensingen i kvotenedgang faller bort.

Sildebestanden har vært nedadgående de senere år grunnet dårlig rekruttering etter 2016, og relativt hardt fiskepress på bestanden over flere år. Dette har resultert i at gytebestanden er forventet å komme under tiltaksgrensen på 3,184 millioner tonn i 2024.

Laveste gytebestand på 36 år

Historien har vist oss at det ikke er uvanlig med lange perioder med lav rekruttering i denne bestanden. Det er mange faktorer som påvirker rekrutteringen, og det er bare i noen få år at alt klaffer og en stor sildeårsklasse ser dagens lys. Det er disse store årsklassene som gjør at bestanden av nvg-sild kan være verdens største sildebestand når den er på sitt høyeste.

Noen av våre toktdata gir positive signaler om økt rekruttering av 2022-årsklassen, men det er stor usikkerhet knyttet til dette. En eventuell sterk 2022-årsklasse vil uansett ikke komme inn i gytebestanden før i 2026.

En kritisk lav gytebestand reduserer sjansene for å produsere en god rekruttering, og derfor har forvalterne av nvg-sild blitt enig om en høstingsregel med et relativt lavt fiskepress som gir lav sannsynlighet for at gytebestanden på lang sikt skal havne under kritisk nivå.

Uenighet har gitt mer fiske

Fordi nasjonene som fisker nvg-sild ikke er enig om hvor stor andel av totalkvoten hver nasjon skal ha, så har det hvert år siden 2013 blitt fisket vesentlig mer sild enn kvoteanbefalingen.

Samlet har det blitt fisket cirka 1,7 millioner tonn mer sild enn anbefalingene siden 2013, og det er viktig å merke seg at man med stor sannsynlighet ikke ville ha havnet under tiltaksgrensen i 2024 dersom fisket hadde vært i tråd med høstingsregelen.

Havforskningsinstituttet har sammen med forskere fra andre nasjoner, og i samarbeid med fiskerinæringen, jobbet for å få et best mulig grunnlag for en god forvaltning av bestanden av nvg-sild. Vi har en god prøvetaking av fiskeriet gjennom fangstprøvelotteriet, og her er flåten og landindustrien viktige bidragsytere.

Vi har to tokt (det norske gytetoktet i februar og det internasjonale toktet i Norskehavet i mai) som til sammen gir et godt bilde på utviklingen i bestanden. Næringen var medvirkende til gjeninnføringen av gytetoktet i 2015.

Viktig at rådene overholdes

Vi har en moderne bestandsberegningsmodell som tar hensyn til at noen datapunkter er mer sikre enn andre. På grunn av dette har vi nå en bestandsberegning og rådgivning som er konsistent mellom år, slik at rådet ICES gir for 2024 er helt på linje med den utviklingen som ble forutsett for ett år siden.

Den nedadgående trenden i bestandsutviklingen har altså vært konsistent i bestandsvurderingene de siste årene.

Reduksjonen i fiskedødelighet som er gitt i høstingsregelen når gytebestanden faller under tiltaksgrensen, bidrar til å redusere sannsynligheten for at bestanden skal havne under det kritiske nivået som gir redusert reproduktiv kapasitet.

Alt ligger til rette for en bærekraftig forvaltning av nvg-sild, men da er det kritisk viktig at kyststatenes fangster ikke overstiger kvoterådene.