Svært mye plast i Norskerenna i Skagerrak

Buhl-Mortensen er overrasket over mengden plast som dukker opp i mange av områdene han er med på å kartlegge. Dette området strekker seg fra Skagerrak til sokkelkanten nord for Svalbard.

– Gjennomgangen vår inneholder data fra 3421 videotransekt, altså der vi har undersøkt en forhåndsbestemt “linje” på bunnen med videokamera. Vi observerte søppel på 18,9 prosent, eller nesten hver femte videostasjon, sier Buhl-Mortensen.

Når det gjelder plast, ble det observert på omtrent halvparten av disse stasjonene.

– Vi så plast på nesten en av 10 stasjoner, eller på 8,9 prosent av dem, sier han.

Gjennomsnittlig tetthet av plastsøppel øker ned til rundt 600 m dyp. Det er spesielt kategoriene folieplast, plastposer og annen uidentifisert plast som utgjør denne økningen.  

– Vi ser at generelt er det mest plast fra 400 til 1000 meters dyp.  

Forskerne har også kategorisert plasten på havbunnen i ulike typer, dermed kan de si noe om hvor den kommer fra.

– Den største andelen stammer fra fiskeriene i form av syntetisk tau og fiskegarn. I tillegg har vi en samlekategori som heter “Annen fiskerirelatert plast” som også utgjør en stor del av funnene, sier han.

Plastsøppel er i denne saken definert som synlig plastikk, og inkluderer derfor ikke mikroplast.

Mye plast der det bor mye folk

Det er ikke bare ute i de store havområdene våre at forskerne finner plast på bunnen.

– Spesielt nær tettsteder langs kysten har vi sett lokale ansamlinger, men disse dekker mindre områder, sier Buhl-Mortensen.  

Fjell og daler på bunnen tiltrekker seg søppel

Landskapet på havbunnen er like variert som på overflaten. Det består av store sletter, dype daler og høye fjell. Disse er med på å lage “feller” for søppel som driver i vannet.

Det er med andre ord ikke bare Norskerenna som nærmest tiltrekker seg søppel, også andre landskap på bunnen kan se ut til å ha samme effekt.

– Ute på havet finner vi de høyeste tetthetene av søppel i marine daler, marine gjel (canyons), og kystnære landskap, sier Buhl-Mortensen. 

Plasten i Norskerenna kommer fra ulike kilder

Da bunnen av Norskerenna i Skagerrak ble undersøkt, kunne forskerne fort konstatere at den nærmest fungerte som en magnet på enkelte typer plastsøppel.  

– Her er det store opphopninger av plast av den typen som synker langsomt, sier forskeren.

Dette er for eksempel plastposer, søppelsekker og rester av presenninger, og kan komme fra mange ulike kilder. Noe stammer fra skipsfart, men mye kan også være fra kilder på land.  

– Kjennetegnet på slik plast er at den synker langsomt mens den transporteres med havstrømmene. I dypere vannlag i sentrale deler av Norskerenna er det en langsom virvel hvor plasten konsentreres før den til slutt når bunnen, sier Buhl-Mortensen.

Mindre søppel i nord

Det er observert mest søppel utenfor Sør-Norge, deretter er det generelt minkende mot nord med unntak av opphopninger på enkelte fiskefelt.  

– Likevel ser vi at mengden observert søppel på stasjoner der det observeres, er omtrent det samme i nord som utenfor Midt-Norge, sier han.

Plastposer

En av kategoriene forskerne lett kjenner igjen er plastposer.

– Havbunnen er på langt nær dekket av plastposer, men vi har en god del observasjoner av slike poser.  

Også der en kanskje skulle tro at det ikke fantes plastposer, dukket de opp på videokameraet som brukes til å kartlegge bunnen med.

– Den nordligste observasjonen vi har av plastposer, er fra bunnen midt ute i Barentshavet, et stykke sør for Svalbard, sier han.

Finner søppel nord for Svalbard

Analysen av alle søppelfunnene viser tydelig at avstand til kysten påvirker søppelmengden.

– Det er mest søppel nær kysten der det er mye folk, i tillegg ser vi at det er en del på fiskefeltene. Men vi har også observert søppel på avsidesliggende områder nord for Svalbard, sier Buhl-Mortensen.

Langs norskekysten observerer forskerne ulike typer avfall, mens det som finnes nord for Svalbard i all hovedsak er utstyr som er tapt i forbindelse med fiskeri.

Referanse:

Pål Buhl-Mortensen, Kjell Bakkeplass og Lene Buhl-Mortensen, Plastsøppel på havbunnen kartlagt av Mareano, Rapport fra havforskningen 2024-12