Gå til hovedinnhold

Lønnsomme fjorder til hvilken pris?


Hvit cruiseskip i en fjord med skydekkede fjell i bakgrunnen.

Cruiseturisme, spesielt big cruise, påvirker bunnfaunaen fysisk, fører til økt tilførsel av næringssalt gjennom kloakkutslipp, og forurenser med støy, søppel, mikroplast og oljesøl.

Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Kronikk i Aftenposten 6. juni: Flere betalingsdyktige turister og færre attraktive reisemål øker presset på norsk natur. Vi har ikke råd til å undervurdere naturverdiene i fjordene våre.

Reiseliv regnes som en av de fem mest interessante næringene for Norges eksportstrategi.

Næringen vokser raskt, og de norske fjordene er kanskje den største attraksjonen av de alle.

Det er knyttet spesielt store forventinger til veksten i big cruise.

Strømmen av turister via big cruise ligger an til å øke på grunn av varmere klima lenger sør, geopolitiske forhold og svak kronekurs. Næringen bidrar til arbeidsplasser og annen verdiskapning.
 
Samtidig slipper store cruiseskip ut CO2, de bråker, tar mye plass og legger press på infrastruktur på land. Skipene påvirker også økosystemet; både når de er i trafikk og når de ligger til kai.

Big cruise er dermed i strid med mange bærekraftsmål vi har sagt vi skal oppfylle. Spørsmålet er om fordelene veier opp for ulempen.

Å vekte disse hensynene er ingen enkel oppgave. For vi kan treffe ganske godt når vi skal estimere hva big cruise kan bety i inntekter. Men hva koster naturforringelsene?

I den grad vi kan si at vi har begynt med økonomisk verdivurdering av natur, er tendensen at vi priser den for lavt. Det er kanskje ikke så rart; all den tid en slik regneøvelse er komplisert.

Men den lar seg absolutt gjøre. En klok plass å starte er et felles kunnskapsgrunnlag om hvordan de enkelte næringene påvirker natur og miljø.

På Havforskningsinstituttet har vi etter hvert god oversikt over aktivitetene som foregår langs kysten og i fjordene våre. Og ikke minst begynner vi å få god metodikk for å si noe om summen av påvirkning på de marine økosystemene. Vi kartlegger hver sektor for seg, og vurderer så samlet påvirkning fra de ulike sektorene.  

I Risikokartet for norskekysten har HI-forskere identifisert de 15 sektorene som har mest aktivitet i kystsonen. Videre har de vurdert hvordan pressfaktorer fra hver enkelt sektor påvirker livet under vann.

La oss ta cruiseturismen som et eksempel.  

Cruiseturisme, spesielt big cruise, påvirker bunnfaunaen fysisk, fører til økt tilførsel av næringssalt gjennom kloakkutslipp, og forurenser med støy, søppel, mikroplast og oljesøl – for å nevne noe.

Når cruiseturismen øker, øker også konsekvensene av den.
 
HI har nettopp gjennomført en risikovurdering for ytre del av Oslofjorden og funnet at fiskeri, miljøgifter, mikroplast, fysiske inngrep og næringssalter er de fem viktigste årsakene til den dårlige miljøtilstanden der.

Dessverre har vi mindre kunnskap om fjordene på Vestlandet, som er spesielt attraktive for cruiseturistene. Men en drastisk redusert sjøfuglbestand indikerer at de marine økosystemene også her er i ubalanse.

På grensen til verdensarvområdet i Geiranger planlegges nå oppdrettsanlegget «World Heritage Salmon» inne i fjellet. UNESCO uttaler at verdensarvstatusen står i fare om anlegget blir bygget. Vi vet ikke akkurat hvordan et slik anlegg vil påvirke fjorden og de marine økosystemene, men effekt vil det ha. Geirangerfjorden uten UNESCO-stempel kan også bety at betalingsviljen hos cruiseturistene synker, og det må kompenseres med flere anløp. Dermed risikerer vi å forsterke den negative utviklingen.  

Budskapet vårt er enkelt. Selv om vi havforskere ikke kan si på krone og øre hva prislappen på naturen i fjordene våre bør være, så vet vi en ting: Når det blir stadig færre velfungerende økosystemer igjen, øker verdien av gjenværende natur.

Kloke prioriteringer i dag kan altså betale seg i morgen. Skal vi velge rett, trenger vi gode risikovurderinger for kysten.