Nyheter

Datainnsamling gjennom folkeforskning fungerer godt til å måle effekter av marin bevaring.

Stort «internt» mangfald i ein bestand kan gjera at arten stiller sterkare i møte med raske klimaendringar.  

Fiskeri fører til at det blir færre av dei største og eldste rovfiskane. Kva betyr det for økosystema? 

Havforskarane granskar kva sårbare naturtypar som lever på botnen av Sognefjorden og Tysfjorden.

Havforskerne ser ingen bedring etter tre år med tiltak. 

Skal peike på løysingar for å betre miljøtilstanden i Skagerrak inn i ei varmare og meir variabel framtid.

Havforskeren skal finne ut hva fiskepress på torsk har å si for kystøkosystem. 

Mener et slikt område vil hjelpe en hardt presset hummerbestand, og anbefaler at området utvides. 

Vern definert i prosentmål er lett forståelig, medievennlig og gir et skinn av presisjon. Andre tiltak kan ha vel så bra effekt.

Kronikk i Aftenposten 28. februar: De globale klimagassutslippene må kuttes raskt. Det haster langt mer enn mange synes å innse.

Havforskere har oppsummert kunnskap og erfaringer fra arbeidet med verneområder langs kysten.

Ved å verne intakt natur i havet kan havforskarane lære mykje som dei kan bruke til å gi betre råd om forvalting av hav og kyst i framtida.

Kronikk i Fiskeribladet 21. mai: Et sentralt anliggende i internasjonal miljøpolitikk er etablering av flere og større marine verneområder. Mange land har sluttet seg til en ambisjon om 30 % vern på globalt nivå innen 2030.

FNs klimapanel og naturpanel har sagt at mer natur bør beskyttes, også til havs. Hva betyr det for fiskeriforvaltningen?

Reguleringene av norske fiskerier bidrar til å bevare marin natur og mangfold.