2019

Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan dagens traurige havneområde vil syde av liv når folk og fisk overtar for kontainere og kassebygg.

Fjorårets undersøkingar i dei to fjordane viser at talet på egg er gått ned med rundt ein tredjedel i begge fjordane samanlikna med 2017.  

I dag er det 150 år sia Johan Hjort ble født. Han var Havforskningsinstituttets første direktør. I juni blir det Hjort-symposium, blant annet for å skape nye tankesett innafor havforskninga.

Når vertane døyr, begynner dei mikroskopiske Kudoa-sporane å bryte ned fiskekjøttet. Resultatet kan du drikke med sugerøyr.

ÅLESUND: På denne tiden av året kommer silda inn til kysten for å gyte. Med leiefartøyene «Eros», «Vendla» og «Kings Bay» drar forskerne ut for å hente inn data om gytebestanden.

Vår utegående reporter i Sørishavet, Oda Linnea Brekke Iden, og forskerne på «Kronprins Haakon» nærmer seg nå Sør-Georgia og den gamle norske hvalfangststasjonen Grytviken. Underveis har hun snakket med forsker Rasmus Skern-Mauritzen om hvor mye vi kan lære bare fra en ørliten dråpe vann.

Den kan i verste fall være svært farlig. Nå skal HI-forskere undersøke hvilken rolle bakterien Klebsiella pneumoniae har i det marine miljøet.

– Vi har merka 33 500 sild i løpet av tre uker. Når silda gjenfanges, får forskerne data som kan brukes i bestandsberegningene, forteller Jostein Røttingen. Han har vært toktleder om bord på leiefartøyet «Nystrøm» under merketoktet.

Vi trenger flere modige trendsettere blant folk flest som vil bytte tacokjøttet med skjell fra havet, og rucculaen med tare.

Siden 1971 har Svalbard opplevd en oppvarming om vinteren på 7 grader. Dette kommer fram i den nye klimarapporten for Svalbard «Climate in Svalbard 2100». Rapporten viser at det er et stort behov for å planlegge for framtidige klimaendringer.

– Det publiseres en vitenskapelig rapport om klimaendringer hvert 25. minutt, konstaterer klimaforsker Knut Yngve Børsheim på Havforskningsinstituttet. 

TECHIMAN, GHANA: I stekende hete saumfarer Astrid Elise Hasselberg fiskemarkedene. Hun er på jakt etter fisk som hun kan sende hjem til laboratoriet i Norge.

I fjorddjupet ligg det store mengder ubrukt næring. Med enkle grep kan dei gjerast om til eit berekraftig festmåltid.

Fredrik Håkonsholm har omtrent nettopp startet på mastergraden sin, men har allerede rukket å delta på sitt første forskningstokt. Det neste året skal han forske på antibiotikaresistente bakterier i havet.

Det har vært et mysterium hvorfor dypvannsfisken har så mye kvikksølv i seg i fjorder uten kjente forurensningskilder. Fisken i den rene Sognefjorden har faktisk mer kvikksølv i seg enn fisken rundt det forurensende ubåtvraket på Fedje. Kan det være selve fjorden som har skylden?

Barentshavet er ved et klimatisk og økologisk vippepunkt.

Det er knapt to uker siden «Kronprins Haakon» la fra kai i Punta Arenas i Chile og startet toktet i Sørishavet. Fartøyet befinner seg nå mellom King George Island og Den antarktiske halvøy. Om bord er de i gang med krillundersøkelsene. Oda Linnea Brekke Iden har sendt denne oppdateringen:

Nå vet forskerne hva slags torsk som ble funnet ved Jan Mayen i fjor høst. Både analyser av øresteiner og genetiske analyser viste at det var både barentshavstorsk og islandstorsk.

Reservatet skulle gi fleire og større humrar også til områda rundt. Men så fiska folk tre gonger så mykje rett utanfor grensa.

Noen av verdens største fiskebestander finnes i norske farvann. Klimaendringene kan gjøre de sårbare. Nå utreder forskerne risikoene for hver enkelt bestand.

Forskerne har merket hvaler i Sørishavet. De aller første bildene fra vårt Antarktis-tokt har kommet frem til Norge. 

Nye laboratorieforsøk viser at sukkertare kan ta skade av små konsentrasjonar av lusemiddelet hydrogenperoksid.

Ved hjelp av ørsmå detaljar nedteikna i gamle bøker, klarar Arne Hassel å identifisere havedderkoppar og sjøstjerner på sprit. HI sin eigen detektiv har bygd opp eit unikt arkiv over alt det vakre, rare, mystiske og magiske som lever i havet. 

De fleste artene har lave nivåer av kvikksølv, viser en stor og unik kartlegging av de kommersielle fiskeartene i Norge. Unntakene er kveite, brosme og blålange.

Nå legger «Kronprins Haakon» ut på tokt i Sørishavet. Før avreise fikk chilenske myndigheter, forskere og presse omvisning på båten. Blant dem som gjerne ville se nærmere på fartøyet var også Norges ambassadør til Chile, Beate Stirø.

Havforskingsinstituttet sine folk har i haust tråla matvarebutikkane på jakt etter 600 bestemte matvarer. Alt frå knekkebrød til fiskegrateng og pesto skal analyserast slik at forbrukarane veit nøyaktig kva som er i maten.

– Med pansra skalle, 200 kilos snittvekt og ein fart på opptil 70 kilometer i timen, pløyer makrellstørja på nytt langs Norskekysten.

Ikke siden 2000 har de store mengdene krill i ville og fjerne Antarktis blitt målt i like stor skala.

I høst ble det rapportert om uvanlige reker i Lyngen og Altafjorden. Avlusningsmiddel som brukes av oppdrettsnæringen ble trukket fram som mulig årsak. Nå har Havforskningsinstituttet analysert rekene, og resultatene viser at de ikke inneholdt fôrbaserte lusemiddel.