2018

Hørt om bromerte flammehemmere? De kan være i klærne du har på deg, i støvet du er omgitt av og i maten du spiser.

ÅLESUND: Med innleigde «Kings Bay», «Vendla» og «Eros» set forskarane ut for å møte silda som kjem til kysten for å gyte.

Det står stort sett ganske bra til med fiskebestanden i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. 

Havforskingsinstituttet hadde ein stor delegasjon på årsmøtet til Fiskebåt. Dei tok for seg klima, status for dei viktigaste fiskebestandane og målsettinga for villfiskforvaltinga.    

Oppdraget: reis fra sør til nord, for å fiske sjøørret og telle lakselus – og få betalt for det. Sommerjobben på HI passer best for dem som trives utendørs i alle varianter av «ekte, norsk sommervær». 

Dei gamle er framleis eldst. Det viser dei to første prøvane frå sildelotteriet. Den 14 år gamle silda er hyppig observert i prøvane – slik denne årsklassen har vore i ei årrekkje.

Torsdag var det en ammoniakklekkasje på HI-stasjonen på Austevoll. Ingen personer kom til skade og det var ingen materielle skader.

Forskingsfartøyet fekk laurdag motorproblem ved Orknøyane og dreiv i søraustleg retning. «Kristine Bonnevie» fekk slep til verkstaden.

Norge har enorme, uberørte områder av kalkalger langs kysten. Algene er viktige for livet i havet, men trues nå fra mange hold.

Kronikk: Fiskere og forskere samarbeider for å øke tilliten til Havforskningsinstituttets seltellinger.

– Samarbeidet mellom norske og russiske havforskere er avgjørende for den gode fiskeriforvaltninga vi har fått til i Barentshavet, fortalte forskningsdirektør Geir Huse under Kirkeneskonferansen. Den årlige førstehåndsverdien av fisk fra Barentshavet er på omtrent 20 milliarder kroner.

Informasjon om toktplaner og dåp kommer når skipet overtas.

Smittepresset av lakselus er for høyt i Hardanger og Sogn, men dødeligheten på smolten varierer mellom de ulike elvene. For 2017 har vi beregnet at 80 prosent av laksesmolten døde i 3 av 10 elver i Hardanger, tilsvarende tall for Sogn er 5 av 13.

Innimellom blir det fargekrøll for flyndrene, og de ender opp som såkalte dobbeltflyndrer som er lik på begge sider. Det kan være en ulempe i naturen.

Hva gjør fiskerne når de kun kan ta en viss mengde lodde og stimen er kjempestor?      

Jod-forskarar frå 27 europeiske land krev strakstiltak mot jodmangel hos barn i Europa. Halvparten av alle nyfødde står i fare for redusert utvikling av hjernen, og no går ekspertane saman og signerer eit opprop med krav om tiltak.

Hvordan står det til med brislingen, silden og torsken i norske farvann? De og flere andre arter kan du lese mer om i «Ressursoversikten 2018».

De batteridrevne, sylinderformede bøyene dykker ned i dypet og driver med havstrømmene mens de samler inn viktig data. Innimellom kommer de til overflaten og sender hjem alt de har funnet ut. Nå er de tre første av 60 bøyer på plass.

En undersøkelse av ti ulike marine oljer viste at det var stor variasjon i innholdet av miljøgifter, men ingen av oljene hadde nivåer som var over Norges og EUs grenseverdi.

Johanna Myrseth Aarflot jobba i næringslivet, men saknet etter biologien vart for stort. Sunnmøringen gjorde heilomvending, og no representerer ho HI i Forskar Grand Prix i Bergen. 

Fredag 5. oktober er det dialogmøte i Faglig utvalg for ressursforskning. Tema for møtet er bestandsrådgivning – med spesielt fokus på kolmule, makrell og nvg-sild.
 

For å fortsette det sterke samarbeidet med Europa og diskutere fremtidens marine forskning, inviterer Havforskningsinstituttet deg til å møte en utvalgt gruppe av våre seniorforskere og forskningsdirektører på Norway House, Rue Archimède 17 i Brussel den 17. oktober 2018 kl 0900-1300.

Blått kompetansesenter i Sør ble i dag sparket i gang på et oppstartsmøte. Senteret skal skape en innovativ møteplass for forskere og næringsliv, der målet er å finne ny kunnskap og skape nye, marine arbeidsplasser.

– Vi ser mye stor og fin loddeyngel, forteller toktleder Elena Eriksen i denne rapporten fra «G.O. Sars».

Det rosa slimet som plaget fiskere i Nord-Troms for tre år sia var rester av kolonimaneter. Det var arten Nanomia cara som dominerte i området. Det er første gang slik oppblomstring i denne delen av Atlanterhavet beskrives i faglitteraturen.

Fine omgivelser er viktig, og Havforskningsinstituttet markerer at høyblokka på Nordnes har fått en ansiktsløftning.

HI har over lengre tid undersøkt om fleirstråla fiskeri-sonar kan brukast på forskingstokt på våre bestandar. I ein ny artikkel peikar forskarane på kva som gjer dette vanskeleg. 

HI skal lede et nytt prosjekt som skal se på hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker økosystemet i Barentshavet. – En gladnyhet, sier forsker Mette Skern-Mauritzen.